Meny
|
|
|
|
Utarbeidd av viltforvaltninga i deltakande kommunar
Bakgrunn
I samarbeid med Eid jfl / NJFF -Sogn og Fjordane har viltforvaltninga i
Nordfjordkommunane starta merkeprosjekt hjort i Nordfjord. Norsk Hjortesenter
på Svanøy i Flora står fagleg ansvarleg for prosjektet og har fagleg ekspertise
inkludert veterinær til slikt arbeid. Rolf Langevatn (Norsk Institutt for
Naturforskning -NINA) har sagt seg viljug til å vere uformell rådgjevar
for prosjektet. I tillegg har han ansvaret for overvåkingsprogrammet på
hjort, der Gloppen og Stryn er med. Derved får vi ein tilfredstillande kobling
mellom overvakingsprogrammet og merkeprosjektet.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gått inn med midlar og er ansvarleg
for kartet som syner hjorten sine trekkruter.
Kvifor skal vi merke dyr ?
Med den gamle forvaltningsmodellen - små vald, små kvotar og retta avskyting
- hadde kvar jegergruppe nok med sitt eige. Nokre fylte kvoten kvart år,
andre greidde det aldri. Dyretalet vaks radikalt utover 90-talet og mange
stader oppstod betydlege beiteskader, spesielt der hjorten konsentrerte
seg for overvintring og der kvotane var for låge i høve til bestanden. Dyra
som vart felt i 1999 viste klart reduserte vekter og kjevemål i høve til
tidlegare år, noko som heng saman med at det er for mange dyr på tilgjengeleg
beite.
Skal vi sikre ein varig god avkasting av hjortestammen må ein etterkvart
sjå stammen som ein felles ressurs over større område.
Dette
har tvinga fram ein ny forvaltningsmodell med driftsplanar for heile hjortestammar
og avskytingsavtaler som gjev meir fleksible, grunneigarstyrte avskytingsmåtar.
Med denne nye modellen aukar kravet til kunnskap om hjorten sine forflytingar,
spesielt mellom ulike sesongbeiter. Merking av dyr er den einaste måten
å verte kjent med hjorten sine trekkvegar på.
Mål med merkeprosjektet
Målet med merkeprosjektet er å sikre nok datagrunnlag gjennom radiosendarmerka
og øyremerka dyr til å finne "hovudmønsteret" i forflytningane til hjorten
for ulike delstammar i Nordfjord-regionen.
Kor stort omfang ?
Erfaringar frå andre merkeprosjekt på elg og delvis hjort viser at vi må
rekne med eit ganske omfattande prosjekt for å svare på det spørsmålet som
målsetjinga fokuserar på. Vi må rekne med at prosjektet vil ta opptil 5-6
år i total varigheit. Årsaka til dette er at undervegs vil datamaterialet
stadig reise nye spørsmål som prosjektet må svare på og nye dyr må merkast
for å finne ut av dette.
Vi har som mål at det skal merkast tilsaman 200 dyr i merkeprosjektet
i Nordfjord, men likevel ikkje meir enn at vi får svar på dei spørsmål
merkeprosjektet stiller. Vi har som mål at 50 av desse dyra skal merkast
med radiosendar.
Som eit forprosjekt vart det vinteren 99 / 00 merka 11 dyr i Kjølsdalen
i Eid kommune. Tre av dei vart utstyrt med radiosendar. Med denne
merkinga ynskjer vi å hauste ein del erfaring med bruk av lokal veterinær
til merkearbeidet, vi ynskjer å få erfaring med radiopeiling og gjenfangst
(registreringar / fellingar) av merka dyr) av alle typar dyr, samt
å finne rutiner for samarbeid og rapportering av registrerte dyr.
|

Utifrå tidlegare erfaringar med øyremerka dyr (utan radiosendar) kan vi
rekne emd om lag 30 % gjenfangst fram til hausten, same året som hjorten
vart merka. Om lag 70 % av alle merka dyr vil ein eller annan gong verta
rapportert.
MERKEOPPLEGG
a) Merkejournal og datainnsamling
Det skal førast merkejournal for alle merka dyr. Journalen skal innehalde
data om vekt på dyret, kjønn, alder, merkenummer m.v. Det skal også takast
blodprøver av alle dyr og graviditetstest på koller.
b) Merkeområde og individuell merking
Ein må ha god spreiing av merkeområda i Nordfjord, både aust-vest og nord-sør.
I og med at det vil føregå merking på Sunnmøre, får ein også nytte av denne
merkinga for å kartlegge trekkvegar til og frå Nordfjord.
Dei merka dyra er oppført i eigen tabell med stad, type dyr, nummer og dato.

Alle dyr er merka med ei metallklype og to plastklyper. Den eine plastklypa
har lik farge for heile prosjektet og i denn er det inngravert eit individnummer.
Det er nytta likt individnummer på metallklypa og plastklypa. Den andre
plastklypa er mindre og har ulik farge for dei ulike merkeområda. Kvart
merkeområde får tildelt eit antal merkenummer.
PROSJEKTFASAR
År 2000:
· Opplæring av lokal veterinær på Eid
· Veterinærgodkjenning og godkjenning frå DN til merking av dyr
· Foring av dyr og merking av 11 dyr i Kjølsdalen
· Oppfølging av registrering av merka dyr
· Opplæring av 2 nye lokale veterinærar ved Hjortesenteret
· Foring av 8-9 dyr goegrafisk område fordelt i Nordfjord
År 2001:
· Merking av dyr
· Innstallering av dataprogram for innlegging av plottedata i kommunane
· Oppstart radiopeiling av dyr på våren
· Oppsummeringsmøte og førbuing av remerking / nymerking på hausten
· Ny foring av dyr evt. på nye lokalitetar etter erfaring frå 1. merking
· Remerking av dyr som har mista sendar/har sendar som er ute av funksjon
· Nymerking av kalv eller erstatningsdyr for individ som har gått ut av
prosjektet

År 2002:
· Same opplegg som for år 2001 etter behov
· Oppsummering skriftleg, der ein vurderar vidare den vidare framdrift i
prosjektet utifrå kva forvaltningsspørsmål ein er i ferd med å finne svar
på og nye utfordringar dette gjev
· Eventuell utskifting av personell som driv radiopeiling
· Søknader om tilleggsfinansiering dersom dette er aktuelt
År 2003:
· Same rutinar som for år 2001
År 2003:
· Same rutinar som for år 2001
· Vurdering av om ein må samle inn meir data for å kunne svare på utfordringane i prosjektet
År 2005:
· Evt. framhald i prosjektet ut til hausten
|
|